Drammens Tidende | torsdag 20. november 2008

Artikkelen har også vært publisert i Sunnmørsposten (tirsdag 18. november 2008) og i nettavisen til Tønsberg Blad.
Tekst: Åshild Skadberg | Foto: Elisabeth Sperre Alnes, Regin Hjertholm/Samfoto, Einar Solli
Les artikkelen | Last ned artikkelen som PDF

Oppslag i Drammens Tidende, 20. november 2008

Rommet over alle rom

Noen foreldre bruker mye tid og penger på innrede prinsesserom, jungelrom eller sjørøverskuter til barna. Andre lar barnerommet ta form mer tilfeldig, eller nøyer seg med seng og skrivebord.

Interiørpsykolog Tone Solli vil hjelpe folk å skape rom som øker livsgleden, uansett alder og situasjon. De siste årene har hun gradvis skiftet beite fra klinisk psykologarbeid til heltidsjobbing med å skape slike gode rom – både i bedrifter og private hjem. Hun har gjort seg mange tanker om rommet som i de fleste familier omtales som nettopp det: Rommet. "Lek på Rommet", sier vi, eller "Nå går vi på Rommet for å lese". Da er ingen i tvil om hvilket av boligens rom det er snakk om.

Plassering

– Hvilket rom skal få æren av å være Rommet?
– Ofte er det største soverommet tenkt som foreldresoverom. Men barna kan ha mer behov for plass enn de voksne, for eksempel til legobyggverk og putekrig. Og det er fint hvis flere kan leke sammen på rommet, sier Tone Solli.
Hun vil også legge vekt på beliggenheten i boligen, der det er plass nok til å velge.
– For små barn kan det være trygt å leke og sovne nær de voksne, som er på kjøkkenet eller i stua. Har man barn som leker med høyt lydnivå, eller voksne som har TV-en høyt på om kvelden, kan det være greit om barnerommet er litt lengre unna.

Fri utfoldelse

– Barnerommet er barnas domene, et sted der de kan teste ut og utvikle sitt eget forhold til rom, både bruk og utseende, sier Solli. Hun synes ikke man skal lage en minipyntestue, men invitere til barns mangfoldige og iblant røffe lek.
– Man kan ha innbydende og fine ting som barna liker, samtidig som man unngår dilldall som ikke tåler søl. Ikke gå for gipsvegger eller fine tapeter, men ha vegger som kan sparkles og males over ved behov. Det skal være lov å klistre opp tegninger og plakater. Å sette to svære bolter i veggen og henge opp en hengekøye. Eller å feste et klatretau fra taket, mener Solli.
Mye av leken på Rommet handler om å bygge nye rom – huler, hytter og teppepalasser. Av og til trengs det masse gulvplass til bilbaner eller brettspill.
– Sats på lette møbler som enkelt kan flyttes, og gjerne brukes til å bygge med, råder interiørpsykologen.

Sammen eller alene

– Mange barn foretrekker å sove sammen med andre. Lynne, interesser og aldersforskjeller kan avgjøre hvor godt det fungerer å dele rom, sier Solli. Hun er ikke i tvil om at Rommet kan være et sted der barna lærer om samarbeid og konfliktløsning. Et eventuelt behov for private soner kan tilfredsstilles ved at man setter opp halvhøye hyller, kommode eller forheng.
Selv vokste Tone Solli opp som én av seks søsken, og delte rom med tre brødre før hun fikk sitt eget som tiåring.
– Samværet på rommet, rett før man sovner og når man akkurat har våknet, kan ha sin egen magiske kvalitet. Da småprater man og koser seg, og det oppstår et helt spesielt fellesskap.
Solli nevner at søsken som etter hvert har fått egne rom, ofte kan ønske å gå på overnattingsbesøk til hverandre.

Det viktigste møbelet

Senga er Rommets sentrale møbel, og her er innredningsmulighetene mange.
– Man kan bygge køyeseng for fire, eller for den saks skyld seks barn. For eksempel i et hjørne, tripp-trapp oppover, to langs hver vegg og med fotenden inn mot hjørnet, eller langs en vegg med overlapp i fotendene, tipser interiørpsykologen.
Hun understreker at alle slags hemser og huler er attraktive sovesteder.
– Jeg vet om en liten gutt som valgte å sove inni et skap i flere år! Det var hans eget trygge, lille hi, og med døren åpen fikk han frisk luft fra vinduet i rommet utenfor.

Solli anbefaler på det varmeste at man legger til rette for hyppige overnattingsbesøk.
– Barn elsker det, og bør vennes til det tidlig. Det er lurt å ha både ekstra madrasser, dyner og tannbørster lett tilgjengelig.
120 cm brede senger er smart, både til overnattingsgjester og til mammaer og pappaer som vil ligge mens de leser godnatthistorien. En annen idé er å la senga bestå av flere madrasser oppå hverandre – som kan spres ut og brukes til alt fra gjester til hyttebygging.

Farger skjuler rot

Det rosa jenterommet, og det lyseblå gutterommet, er klisjeer man gjerne kan fri seg fra.
– La barna være med å velge farger, og husk at barn kan trives godt med gjennomført fargebruk. Alle såkalt glade, barnlige farger trenger ikke å være representert i ett rom. Ulike nyanser i samme skala gir mer visuell ro, sier Solli, som i motsetning til mange andre interiøreksperter synes lyse veggfarger kan bli for kalde.
– En kraftigere veggfarge kan samle rommet og gjøre det mindre sårbart for visuelt rot.
Gode systemer for lagring og rydding er uansett nødvendig.
– Merk hyller, kasser eller skuffer med bilder av hva som skal være oppi. Jobb inn gode rydderutiner sammen med barna, sier Solli. Som til tross for ryddetipsene vil runde av med å forsvare barnas rett til å rote:
– Det kan bryte "arbeidsflyten" for barna dersom de må rydde vekk alt hver kveld. Det må være lov å la ting flyte iblant, og ha store prosjekter som man holder på med i flere dager. Voksne som ikke orker rotet, kan rett og slett lukke døra til Rommet.