Bergens Tidende | 5. januar 2006

Innovasjon og entreprenørskap

I disse dager er innovasjon og entreprenørskap tema for FIBE, den største konferansen for økonomisk administrativ forskning i Norge, som hvert år avholdes ved NHH.

Av Irene Nygårdsvik, doktorgradsstipendiat Kommunikasjon, NHH, Spekulatoriet på Verftet

POLITIKERE, NÆRINGSLIVSLEDERE, forskere og Innovasjon Norge snakker ofte om hvor viktig innovasjon og entreprenørskap er for Norges fremtid. Spørsmålet jeg stiller er om innovative ideer og entreprenører blir hilst like godt velkommen i praksis som de hylles i festtalene.

Innovasjon har med noe som er nytt å gjøre, og som kanskje ikke er nyttig ved første øyekast. Mange mennesker møter verden med et evaluerende og kritisk blikk. Færre er nysgjerrige og utforskende i forhold til det nye, spesielt hvis det utfordrer egne sannheter - slik kan nye ideers møte med verden ofte kreve sterke rygger. Richard Florida, som er professor i økonomisk regionalutvikling, har funnet at nysgjerrighet og åpenhet er forutsetninger for innovasjon, og at sammensatte miljøer med høy andel homofile og multikulturelle, fostrer høyere innovasjonstakt enn miljøer der folk er like.
Behovet for variasjon for å skape innovasjon, er ikke underlig. Innovasjon og nyskapning skjer ofte i møtepunktet mellom ulike perspektiver og tankesett, som tilsynelatende er totalt forskjellig, men som ved nærmere ettersyn viser seg å kunne kobles på nye, interessante og verdifulle måter. Slike innovasjoner skjer hele tiden. Noen har store og dyptinngripende betydning for hele verdens hverdag, mens andre representerer nyvinninger for oss selv og våre nærmeste. Moderne kvantefysikk ble utviklet ved å koble partikkel- og bølgeteori. Luftige, svale, strikkede sommergensere i bomull oppsto på en hyttetur da jeg hadde tatt med feil garnpose, og satt der med heklegarn og strikkepinner. Jo Strømgrens danseforestilling «A dance tribute to the art of football», bygget bro mellom dans og fotball på en måte som trakk helt nye publikumsmasser til dansescenen. Ideen var så hot at Andrew Lloyd Webber stjal konseptet, noe han fortjent nok fikk kritikk for i engelske aviser. I fredagens Hus og Hjem kommer nok et eksempel; en psykolog med lidenskap for interiør er blitt interiørpsykolog, et konsept basert på at interiør skaper stemninger i, og mellom mennesker.

DET ER LETT Å HYLLE innovasjoner når de er skapt og blitt til suksesser, men de fleste innovative ideer starter ofte med et lite frø som trenger vanning, omtanke, pleie og foredling før de blir til noe levedyktig. Charles Darwins notatbøker er spennende lesning for å forstå en skapelsesprosess for ny kunnskap. Gjennom utallige små observasjoner og refleksjoner, fremstår utviklingen av hans teori som en lang samtale med seg selv. Foredlingsprosessen i forbindelse med nye ideer er ofte knyttet til indre dialog, og samtaler med andre. Ideen som i starten ofte er skjør, det kan starte med en følelse - en tanke hvor en føler at en er på spor av noe som en ikke helt vet hva er enda. I foredlingsfasen trenger innovatørene konstruktive samtalepartnere. Folk som er nysgjerrige, og som forstår skjørheten på et stadie, der gode ideer kan drepes av for strenge krav.
En nylig masteroppgave ved Copenhagen Business School, stiller spørsmål om fondene som skal hjelpe innovatørene frem økonomisk, virker mer innovasjonshemmende enn stimulerende. Har Innovasjon Norge med sine standardiserte, byråkratiske søknadsskjemaer med krav om markedsplaner etc. tilstrekkelig sensitivitet i forhold til hva innovasjon handler om? Som en innovatør uttrykte; her sitter jeg med et frø i hånden, mens Innovasjon Norge krever at jeg skal skrive om det - ikke bare som en ferdig blomst, men også med et helt markedsapparat, potensielle kunder, anslag på etterspørsel etc.

BURDE IKKE HELLER Innovasjon Norge og andre fond vært talentspeidere på jakt etter gode prosjekter? Med et slikt skjemavelde fondene krever konsentrerer saksbehandlerne i fondene seg mer om risikoreduksjon fremfor innovasjon. Som en slik konsulent sa en gang; det er bedre å tape 1 mill. enn å ha gjort prosedyrefeil. Kanskje innovasjon Norge trenger innovasjon? I dag synes Innovasjon Norge å oppføre seg mer som en bank som sikrer ansatte mot å gjøre prosedyrefeil, fremfor å bli flink på å snuse opp gode prosjekter som kan gi avkastning på lang sikt. Slik det er nå, står innovatørene med luen i hånden overfor de med pengene. Burde det ikke heller vært fondene og saksbehandlere som konkurrerte seg imellom om å investere i de beste ideene? Er innovasjon så hot som det sies bør pengene løpe etter innovatørene, ikke omvendt.

TILBAKE TIL innovasjonskonferansen på NHH. Et tema som er fraværende på konferansen, men som ikke er desto mindre interessant, er hvordan det står til med forskningens egen evne til innovasjon og entreprenørskap. Forskningen i dag er i hovedsak teoridrevet. Samtidig er det sterke metodemessige føringer i mange miljøer. Dette er paradoksalt med tanke på at de fleste store forskningsmessige nyvinninger nettopp er basert på at man bryter med det som er gjeldende metode.
Teoridrevet forskning betyr at det er teoriene, og ikke observasjonene som er den overordnede koblingen vitenskapen har til virkeligheten. Istedenfor å gjøre som Darwin gjorde; gå ut i verden, se, sanse, notere, spekulere og tenke om det han var interessert i, går nå doktorgradsstipendiatene inn på kontorene, begraver seg i artikler og bøker om temaet. Det temaet som kanskje var levende og virkelig, kan bli borte i mangel på teorier, eller i teorier som skriver om temaet på en forvansket måte. Og så sitter man der fordi forskningen skal være teoridrevet, planlagt og regissert. Dermed kan interessante observasjoner om temaet, fremkommet i uregisserte, naturlige situasjoner, være utelukket å bruke fordi observasjonene ikke tilfredsstiller rådende krav til vitenskapelig fremgangsmåte.

ET ANNET PROBLEM ved forskningen i dag, er at det forskes på små, avgrensede problemstillinger. Slik blir forskning en skrivebordsverden der verden går an å forholde seg til stykkevis og delt, mens virkeligheten alltid fungerer som en helhet. For utenforstående kan mye av denne forskningen på den ene siden fremstå som millimetervitenskap en kunne tenkt seg til selv. Men på den andre siden har den fragmenterte forskningen også gitt veldig store fremskritt i form av større avlinger, bedre motorer, høyere effektivitet etc.
Fokuset på vekst og forbedringer på enkeltområder, har imidlertid gjort at vi har mistet øye for helheten - hvordan alt avhenger av alt, og at en liten endring på et område kan få store konsekvenser på andre områder. De store spørsmålene om helheter og sammenhenger stemples i dag som ikke forskbare. Dette til tross for at verden skriker på helhetstankegang og kunnskap om hvordan natur, miljø og økonomisk tankegang kan balanseres. Vi trenger også kunnskap hvordan mennesker kan leve i balanse med hverandre. Her er det behov for forskningsmessig innovasjon.

TENK HVILKE fremskritt det kunne gitt, dersom mennesker med ulik kunnskap om samme fenomen, kunne snakket sammen og utforsket hva de ulike perspektiver gir, og sammen skapt ny innsikt? Problemet er at ulik kompetanse knyttet til samme fenomen ofte leder til fiendskap. Fysikken strever med å forene relativitetsteori og moderne kvantefysikk. Hva kunne ikke Einstein og Bohr, som en gang var inspirerende og nære venner, gitt menneskeheten, om de i dialog hadde utforsket hverandres perspektiver. Da kunne ny teori blitt skapt, fremfor å leve og dø i fiendskap.
Innovasjon som verden trenger i dag, fostres av nysgjerrighet, åpenhet, samarbeid, helhetstankegang, og vilje til å dele. Dette er tøffe verdier som utfordrer egoet, og som baserer seg på å stole på andre enn bare seg selv. Men det er verdier som fostrer innovasjon som er mye større enn det enkeltmennesker kan tilføre, og ikke minst skaper det fellesskap mellom mennesker.

Av Irene Nygårdsvik, doktorgradsstipendiat Kommunikasjon, NHH, Spekulatoriet på Verftet